Oslo VPS vs. utenlandske resellere — hvorfor det spiller en rolle
Et dusin treff, noen få leverandører
Søker du etter «Oslo VPS» eller «VPS Oslo» dukker det opp en rekke tilbud. De ser like ut i annonsen: norsk flagg, Oslo i overskriften, pris per måned. Men under overflaten er det to helt forskjellige forretningsmodeller.
Den ene eier maskinvaren og driver nettet. Den andre leier kapasitet av noen andre og setter sitt eget navn på fakturaen. Begge kan skrive «Oslo» på nettsiden. Bare den første kan gjøre noe når det går galt.
Forskjellen er ikke prinsipiell. Den er praktisk, og den viser seg presis den dagen du trenger hjelp.
Fire sjekker du kan gjøre selv
Dette er ikke noe du trenger å ta på tro. Alt under kan verifiseres på et par minutter, for hvilken som helst leverandør.
1. Hvem eier maskinvaren?
Spør rett ut. En leverandør som eier serverne svarer umiddelbart og gjerne med detaljer om klyngen. En reseller svarer upresist, fordi svaret egentlig er «noen andre».
Praktisk konsekvens: når en disk dør, bestemmer eieren hvor raskt den byttes. Er du kunde hos en reseller, står du bak deres sak i noen andres kø.
2. Har de eget AS-nummer?
Et autonomt system (AS) er det som gjør at et selskap kan annonsere sine egne
IP-adresser og styre sin egen ruting. Slå opp IP-adressen du blir tilbudt — for
eksempel på bgp.tools eller whois — og se hvilket AS som står bak.
Er AS-et leverandørens eget, kontrollerer de rutingen. Er det en annens, er leverandøren avhengig av beslutninger de ikke tar selv.
Vårt er AS30893, og det står i whois på hver adresse vi leverer.
3. Hvor er selskapet registrert?
Et organisasjonsnummer er offentlig. Et selskap som driver nordisk infrastruktur har en nordisk juridisk enhet du kan slå opp, en adresse og en ansvarlig ledelse.
Dette handler ikke om hvor teknikerne sitter, men om hvem du har avtale med — og hvilken lov som gjelder hvis avtalen må prøves.
4. Peering — hvor går trafikken faktisk?
Kjør en traceroute til IP-adressen du blir tilbudt, fra en norsk linje. Ser du
Frankfurt eller Amsterdam på veien til en «norsk» server, går trafikken din ut av
landet og tilbake igjen.
Direkte kobling til NIX (nix.no) betyr at trafikk mot norske nett blir i Norge. Uten peering rutes den via utlandet, og latensen du betaler for korte avstander forsvinner i omveien.
Hva vi svarer på de fire
| Sjekk | No-Ack Hosting |
|---|---|
| Eier maskinvaren | Ja — eget datasenter i Oslo, egen klynge |
| Eget AS-nummer | AS30893 — samme AS som Stockholm-siden vår |
| Selskap | No Ack Infrastruktur AB, nordisk selskap, drift siden 1990-tallet |
| Peering | 30G mot NIX, 100G mot FIX, 100G transitt i Norge |
| Link til Stockholm | 100G, bærer peering på Netnod, SONIX, KeffIX, SOLIX, STHIX, AMS-IX |
| Pris | Fra 172 NOK/år, eller 67 NOK/mnd hvis du setter sammen maskinen selv |
Vi sier også hva Oslo ikke har: raske SAS-disker, ikke SSD. Stockholm har SSD. Det er et valg, og vi skriver det i stedet for å la spesifikasjonen være uklar.
Hva dette betyr for deg i praksis
Tre situasjoner der forskjellen merkes:
Når noe går ned. Vi feilsøker vårt eget nett. Det finnes ingen leverandør mellom deg og den som faktisk kan rette feilen.
Når du trenger noe uvanlig. Egen ruting, et ekstra subnett, en BGP-sesjon — det er ting en nettoperatør kan si ja til. En reseller må videresende spørsmålet.
Når jurisdiksjonen betyr noe. Data i Oslo ligger under norsk lov innenfor EØS. Det er et annet juridisk utgangspunkt enn en europeisk regionsmerkelapp på en amerikansk-eid sky.
Prøv sjekkene
Bruk de fire punktene på oss, og på hvem som helst annen. Det er greit — de er laget for å kunne verifiseres, ikke for å tas på tro.